Hva er den største forskjellen på de bildene jeg presenterer i dag og Sarpsborg anno 2012?

Ikke er det at Nyveien – eller Haugeveien som den korrekt heter – nok er en tanke bredere i dag enn for 26 år siden. Og jeg sikter heller ikke til det faktum at bilparken har fornyet seg noe på disse årene, for å si det mildt. Ei heller er hesten det sentrale, selv om det nok hører med til sjeldenheten at firbeinte med vogn bak beveger seg på Haugeveien i dag.
Nei, det jeg tenker på er kjøreforholdene. I dag ville denne veien garantert vært så godt som asfalt-svart, takket være tonnevis med salt som pøses ut på norske veier så snart gradestokken nærmer seg null eller det faller hvite «bomullsdotter» fra oven.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Norske veimyndigheters praksis når det gjelder bruk av salt er helt «høl i hue´». Det er ikke noe farlig å kjøre bil på skikkelig godt vinterføre der dekkene får skikkelig feste på hardpakket snø.

Apropos dekk og vinterføre: Jeg har alltid vært en tilhenger av piggfrie vinterdekk, og har faktisk vært piggfri siden 1986. Og for å si det sånn: Jeg har kjørt noen mil i både embets medfør og privat på de årene. Som fotograf i lokalavisa har jeg for eksempel mang en gang måtte rykke ut for å ta bilder fra trafikkulykker – ofte av piggdekkskodde biler som har havnet i grøfta. Da har det jo slått meg noen ganger at det ikke er dekkene eller føreforholdene det er noe i veien med, men den tyngden bilenes førere legger på gasspedalen og de valgene vedkommende gjør undervei.
Men tilbake til dagens bilder: Sannsynligvis er hesten på vei hjem fra travtrening på Kalabanen. Han har kommet ned Edonbakken – som jo er aktuell i disse dager på grunn av de mange bilførerne som trosser nye kjøreregler i området – og er på vei hjem til en av gårdene som ligger lenger ut på Haugeveien.