Viser arkivet for desember, 2011

Nå synger vi julen inn

Med disse bildene fra Ungdoms-koret Exodus og Skjeberg kirkekors julekonsert i 2010, vil jeg ønske leserne av denne spalten en riktig god jul.

Jeg håper dere vil ta med dere disse ordene fra Jeanna Oterdahl inn i denne deilige juletid. De er hentet fra sangen «När det lider mot jul»:

«Det strålar en stjärna för underligt blid
I öster på himlen hon står
Hon lyst över världenes oro och strid
I nära två tusenda år
När dagen blir mörk och när snön faller vit
Då skrider hon närmre, då kommer hon hit
Och då vet man att snart är det jul»

Landemerket som forsvant

Den var ikke akkurat noe vakkert skue. Men likevel er det dem som savner det som i flere år var byens landemerke, Borregaardspipa.

Disse bildene viser pipa mens et tysk firma er i gang med rivningsarbeidene. På hovedbildet synes blant annet skyggene av helikopteret som ble brukt for å forevige begivenhetene.
I september 2008 forsvant pipa, som hadde stått som et landemerke siden 1976.
Det var daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland som da påla Borregaard å bygge den 150 meter høye pipa.
For en person med normal kondisjon tok det rundt en halvtime å ta seg opp til toppen via de innvendige trappene.
Men var ikke bare folk med lovlige ærend som tok seg til topps i Borregaardspipa. Før byggeheisen ble fjernet klarte for eksempel en kar å ta med seg mopeden sin opp på toppen, der han kjørte flere runder med tohjulingen før han bega seg ned igjen.
Også folk fra miljøvernorganisasjoner klarte å bestige pipa, der de festet banner med godt synlige slagord.
I tillegg har det vært folk på pipa, som har valgt å ta en betydelige lettere vei ned enn den de kom opp. Da dreide det seg om basehoppere, som ikke klarte å motstå fristelsen til å prøve sine fallskjermer fra den ruvende betongkolossen.

Bildet to viser noe av alt armeringsjernet som ble tatt ut før riving. Dette ble siden gjenbrukt i forbindelse med andre byggeprosjekter.
På bilde tre synes betongpiggemaskinen som det tyske firmaet brukte under deler av riveprosessen.

Selv om Borregaardspipa ikke var noen pryd for øyet, var mange sarpinger likevel stolte av den. Jeg hører stadig fra folk som savner det 150 meter høye landemerket.

Taktfast marsj over busstorget

I 1979 gjestet gardemusikken og drilltroppen Sarpsborg. Og det gamle busstorget var arena for kongens spillemenn.
Både drilltropp og glade musikanter imponerte stort. Under ledelse av dirigentene Rolf Nøddelund og Kjell Hagen tok militærkorpset den janitsjarglade byen med storm.

Blant de mange dyktige musikerne befant seg også en ung og fremadstormende sarping. Han heter Per-Åge Fjelltorp, og poserer på bilde to med sin velbrukte tuba. Nevnte tuba skulle for øvrig ikke bli hans siste blåseinstrument. For siden den gang har korpsmusikk vært en rød tråd i Fjelltorps liv. Han er fortsatt aktiv i Sarpsborg janitsjarkorps, hvor han også i flere år var leder. I tillegg driver han musikkforretning og instrumentmakerverksted i Sarpsborg sentrum.

Da gardemusikken gjestet busstorget var Einar Skau sjef for de militære musikerne. Det kongelige musikkorpset har gjennom mange år vært kjent for å bestå av svært kompetente unge musikere. Gardemusikken har flere ganger også høstet stor anerkjennelse utenfor landets grenser.
Korpset består utelukkende av vernepliktige soldater, som må gjennom nitid prøvespilling før de blir en av de 60 utvalgte som utgjør det anerike musikkompaniet.

Tiden går - ikke alt består

Hovedbildet viser sykehuskrysset en vinterdag i 1979.
Husene i venstre bildekant er nå borte. De har veket plass for moderne blokkleiligheter, som nylig ble gjort innflyttingsklare.
Bygningen til høyre er også borte. Den siste som drev forretning der var lokalpolitiker Stein Erik Westlie, som flyttet til torget da nevnte hus ble revet i 1996.

I 1979 opererte man også med halve biler. Noe bildet fra det gamle busstorget viser med all tydelighet. Om det kvalifiserte til halv årsavgift er mer usikkert.
I bakgrunnen på bilde to skimtes også den gode gamle Esso-stasjonen til Arne Willy Ek. I tilknytning til den drev en annen Arne (Nilsen) snackbar, der blant annet undertegnede hadde mange stevnemøter med feit og usunn mat.

På bildet tre ser vi at bussene også i 1979 kjørte gjennom Pellygata. Borte er imidlertid motorsykkelbutikken til Ørseng, der vi opp gjennom årene kastet lange og lengselsfulle blikk etter fartsmonstrene innenfor vinduene.