Viser arkivet for april, 2014

Dus med naturen

Det finnes mange naturperler i Sarpsborg. Dusa er for meg den aller fineste.

I påskehelgen viste seg Dusa fra sin vakreste side. Og jeg var ikke alene om å nyte finværet blant blankskurte svaberg.
Perlen på Grimsøya har i en årrekke vært min favorittplass ved sjøen. Men de siste årene har kommunens folk også tilrettelagt plassen for funksjonshemmede slik at også dem som sitter i rullestol kan få samme gode opplevelser som meg selv. I tillegg er hele området rustet opp. Dette gjelder både badeplasser og andre utearealer. Blant annet er det satt opp utegrill og benker.

Ingen dyre konsulenter eller andre kostnadskrevende ting gjorde oppussing av nevnte naturperle til noe kostbart prosjekt. Hovedæren for det tilskrives rådgiver Bjørn Syversen ved enhet kultur, og Elling Kristensen i teknisk etat. Sammen er de to dynamitt når det gjelder å få til mye for svært beskjedne midler. Dusa er for øvrig ikke eneste eksempel i så måte. I tillegg til å ruste opp badeplasser har de to skapt nytt liv i slitne parkanlegg, lekeplasser og andre offentlige utearealer i hele Sarpsborg .

I løpet av vårmånedene i fjor ble det opparbeidet egne parkeringsplasser for funksjonshemmede på Dusa. I tillegg ble gangstien og bakken opp til toalettene planert. En stor rampe utenfor nevnte toalett gjør det mulig for rullestolbrukere å manøvrere stolen i rett posisjon.

Hva dette betyr for rullestolbrukere er ikke vanskelig å forestille seg. Og
selv var jeg så heldig å få være til stede da de to MS-rammede, Otto Kristian Heines og Helge Grøtvedt, besøkte stedet i fjor. Da som rådgivere for nevnte kommunale duo.

–Det er sjelden jeg kommer til et utebord hvor vi med rullestol faktisk kommer inntil bordet. Dette har blitt en flott grillplass i et unikt naturområde. Arbeidet som er gjort her vil glede hele Sarpsborgs befolkning, men spesielt oss som er funksjonshemmede. Prosjektet er god reklame, sa Heines til Sarpsborg Arbeiderblad den gang.

Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Sarpsborg kommune får mye kjeft, sikkert også berettiget. Men på Dusa, og også flere andre steder både i Skjebergkilen og ved ferskvann, er det utrettet ting som fortjener honnør.

Sarpsborg som forsvant

Det er ikke bare i våre dager at det blir skikkelig rabalder når byens gamle arkitektur trues. Sorenskrivergården ble offer for gravemaskinene i 1988, men ikke uten kamp.

Engasjerte sarpinger, husokkupanter og leserbrevskribenter var samlet i kravet om at perlen fra 1850 på Sandesundsveien måtte bestå.
Men hva betød vel flotte trehus når byen trengte mange leiligheter? Den unge advokaten Harald Otterstad kjempet for herskapsboligen, det gjorde også ungsosialister med banneret «OKKUPERT – nei til boligrasering!» Men anke til fylkeskommunen hjalp heller ikke.

Den slitne bygningen i St Marie gate diagonalt mot Skoleparken var derimot ikke så imponerende. Men kunne sikkert med litt stell vært et fint element i byens gamle trehusbebyggelse, om da ikke politikerne hadde vært så rivende dyktige. Mange vil nok huske at de har kjøpt marsjstøvler og andre militære overskuddsvarer på stedet som nå bare er en parkeringsplass.
I murbygningen bak til høyre lå Hit Cavern, et berømt utested på 1960-tallet.

Hvis vi snur blikket til huset på motsatt side i det samme krysset, mellom St. Marie gate og Oscar Pedersens vei, ser vi endelig noe som også finnes i dag. Men slik var altså hjørnegården til Norstads Fargehandel i 1988. Med skikkelig trebokstaver og ikke noe tøys i neon.
I bygningen bortenfor fantes det en virksomhet som surfet på den store videobølgen tidlig på 1980-tallet. Video Øst var ganske sikkert en av mange sjapper som hver helg ble rensket for film. Moviebokser kunne også leies for dem som ikke hadde videospiller selv. Video Øst klarte utrolig nok å gå dundrende konkurs. Da kom min gode SA-kollega Per Kristian Aasen opp med den herlige tittelen: «Video Øst gikk rett vest».
Legg ellers merke til at Skoleparken var svært frodig med mange store trær og busker. Men man fryktet kanskje ikke vold i bortgjemte kroker den gangen.

Det siste bildet viser gården som har huset Ludvig Berg Nilsens radio- og TV-butikk, og restauranten «Oliver» der supersuksessen «Ren 60» gikk i månedsvis i 1990 med Jan Groth og de andre i «Just 4 Fun». Nå blir det boligblokk på stedet.
Men selv husker jeg best godtebutikken som lå på hjørnet ved inngangsdøra her. Og at jeg som elev på Kirkegata skole gjerne stakk innom hos baker Jenseg like ved og fikk varme wienerbrødskalker. Nyyydelig!

Cruiser i California

Denne MC-damen er ikke så opptatt av sikkerhetsutstyret, bare hun skinner når hun cruiser rundt i Los Angeles.

Vi møttes lenge nok til at det ble knipset noen bilder da jeg var på motorsykkelferie på den amerikanske vestkysten i 2005. Der var vi en gjeng Harley-entusiaster fra Østfold, ispedd noen hyggelige karer fra Nedre Sandesund, eller Fredrikstad som det offisielt heter.

Nei, Damen var mer opptatt av krom på sykkelen, den californiske solen – og musikken fra iPoden festet til overarmen. Dette er jo fra før tiden da iPhonen ble den uunnværlige følgesvennen.

Selv for folk uten spesiell MC-interesse, er det litt spennende med alle skinnende detaljer på denne sykkelen. Som altså er en Soft Tail Heritage Springer med motor på 1450 kubikkcentimeter.

Rent vakkert ser det ut med rails på forskjermen, fiskehaler på eksospottene og den reneste badestigen bakerst. Hjelmen er også så blank at du kan speile deg i den. Men disse detaljene vil ikke hjelpe henne i en ulykke der ubeskyttet hud får et ublidt møte med mange meter varm asfalt. Venninna på vei ut i veien har derimot tenkt på dette, og sikret seg med skinnjakke og skikkelige bukser på en het dag.

Østfoldingene på tur var kommet tilbake til LA etter 10–11 uforglemmelige dager i MC-sadelen fra englebyen til Las Vegas, til San Francisco, og endelig den fantastiske kystveien tilbake til Los Angeles. Etter første strekningen på 30–40 mil til Las Vegas hadde vi planlagt bare en overnatting i spillebyen. Men vi hadde det så gøy der at vi ble i tre døgn, til tross for at ingen av oss brydde seg om sjetonger eller enarmete banditter.

Death Valley er jo også en spesiell og het opplevelse fra sykkelsetet. Likevel var San Francisco det store målet for meg. Det er absolutt min favorittby og har en fantastisk beliggenhet. Den er akkurat passe stor med sine 750.000 mennesker, og den har et spennende sentrum – i motsetning til LA som bare strekker seg ut i evigheten. Det er det absolutt verste stedet jeg har vært.

Dessverre fikk jeg ikke studert cellene på Alcatraz, for den beryktete fangeøya var fullstendig overbooket av turister akkurat da. Men vi tok en sight-seeingbåt og beundret Golden Gate og severdighetene i bukta.

Det er aldri over 12 grader i vannet her, så vi våget oss ikke på noe bad slik som rømlingene fra Alcatraz. De frøs stort sett i hjel.

Kystveien langs Stillehavet er virkelig stedet å cruise med MC eller kabriolet. Vi fikk også med oss noen avstikkere med Hearst Castle, der avismagnaten Randolph bodde, og småbyen Carmel der Clint Eastwood har vært borgermester. Men Clint’ern var ikke å se.