Viser arkivet for september, 2014

Mobilt landemerke

Bilen du ser på dagens bilde var i årevis et kjent og kjært innslag i bybildet. Og “Ormen Lange” ruller faktisk fortsatt.
De fleste av Sarpsborgs drosjer på 50-tallet var av amerikansk herkomst. Bilen, som senere fikk navnet “Ormen Lange” er en 1956-modell Chrysler Windsor med en 5,2 liters V8-motor under panseret.
Det var Haakon Molteberg eide bilen, som ble benyttet som ren drosje fram til 1961. I tillegg til ordinær taxivirksomhet ble doningen brukt som fast befordringsmiddel for Borregaards kontrollkomité, som fartet rundt og kontrollerte Borregaard-anlegg rundt omkring i kongeriket.
Bilen var opprinnelig en seksseter, men Molteberg sendte den sporenstreks til Malmö for ombygging. Resultatet ble en forlengelse med 60 centimeter. Dermed ble det også plass til ytterligere tre personer på klappseter bak førersetet.
Det var rødruss-kullet i 1957 som sørget for Moltebergs Chrysler kom til å hete “Ormen Lange”. Etter festligheter i Kulåsparken bestilte russen nevnte drosje for å få plass til flest mulig folk. Mens de ventet på Håkon Molteberg og hans staselige vogn skal de ha sunget taktfast:
–Hvor bliver Ormen Lange, hvor bliver Håkon Molteberg av.
Siden den gang har bilen vært kjent under dette navnet i Sarpsborg.
Etter at “Ormen Lange” ble pensjonert som ren drosje ble den benyttet som limousin og selskapsvogn.
I 1961 ble for øvrig bilen omregistrert og fikk nummer B-295 som kjennetegn. Det registreringsnummeret er identisk med nummeret Molteberg hadde hatt på en bil så langt tilbake som i 1927.
Sarpinger flest kjente godt til “Ormen Lange”, som blant annet var populær befrakter for lykkelige brudepar.
En gang har den også tjenestegjort som fødestue for en sarping som hadde hastverk med å komme til verden.
I dag er det Haakon Moltebergs barnebarn, Stig Molteberg. som har overtatt ansvaret for bilen som nå nyter late dager som veteranbil.
Den nesten 60 år gamle Chrysleren er preget av tidens tann og Thor Molteberg har tenkt å la slitasjen fra de mange passasjerene fortsatt være synlig. Han konsentrerer seg heller om å reparere rustskader og med å holde den staselige bilen i god teknisk stand. Og har du flaks kan du altså fortsatt få oppleve å se drosja, som lenge var et mobilt landemerke i Sarpsborg.
Dagens bilde er tatt utenfor apoteket tvers overfor Skoleparken i 1977. Det var den gang det fortsatt var et yrende forretningsliv i Østre bydel.

Blide navnebrødre

Dagens bilder er begge tatt i 1977. Og de avbildede herrer var navnebrødre.

STAUT KAR: Arne Simensen var en staut kar med egen tobakksforretning i Østre bydel.

Kjernekaren på hovedbildet het i likhet med den blide mannen ved fiskedisken Arne Simensen.
Førstnevnte drev i en årrekke frukt og tobakksforretning i Østre bydel vis av vis Folkets Hus.

Selv ble jeg kjent med Arne Simensen allerede på 60-tallet da jeg var elev ved Kirkegata skole. Vi var ofte innom hans forretning og kjøpte karameller og sukkertøy i friminuttene. Hans lokale var også et yndet sted for tippere. På den tiden var det dessuten ikke like farlig å røyke. Selv røyket Simensen sigarillos på bakrommet.
Arne Simensen var alltid velpleid, korrekt og ulastelig antrukket. Men framfor alt var han en svært hyggelig kar med mange stamkunder. Nesten uten unntak (unntaket ser du her) var han kledd i tversover og stripet dress.

FISK OG VILT: Arne «Skvetta» Simensen sørget for å forsyne oss med både lutefisk og viltkjøtt.

Ved siden av tobakksforretningen drev Arne Simensens bror, Kristian J. Simensen, frisørsalong. Han hadde klengenavnet Kristian jangel og surr, men det var egentlig lite surr over hans framferd. Frisøren deltok aktivt i politikken og var en svoren SFK-støttespiller. Ved siden av å svinge saksa skrev han dessuten fotballreferater for Sarpsborg Arbeiderblad.

Bak tobakkshandleren står for øvrig undertegnedes første bil parkert. En 1967-modell Volvo Amazon, som ble kjøpt for den nette sum av 12.000 kroner i 1976.
Det var ellers et yrende liv i Østre bydel på den tiden. Bortenfor tobakksbutikken lå Joneids skobutikk, og hele kvartalet var fylt med butikker og næringsvirksomhet av ymse slag.

Men det var ikke bare i den østre dele av sentrum at det bugnet av spesialforretninger i gode, gamle dager.
Arne Simensen, på bildet under, var for eksempel ekspeditør i Bjarne Sørlies «Fisk og Vilt» ved Epa-hjørnet. Utsalget lå bare et steinkast unna Løkkeviks kjente fiskebutikk.

Den gang kunne man altså få fersk fisk flere steder i sentrum. Og til alt overmål besto også vareutvalget av ulike former for viltkjøtt.
Fiskeekspeditør Arne Simensen var også han en kjent kar i bybildet. Av ukjent årsak hadde han tilnavnet Arne «Skvetta».

I dag er situasjonen i sentrum definitivt annerledes. Borte er både fiskebutikker, slakterforretninger og tobakksutsalg. Heldigvis holder baker Jenseg fortsatt fortet. Og jeg sender varme tanker til de glade laksene i familien Andersen, som fortsatt steker fiskekaker og leverer ferske fiskefileter i Sarpsborg eneste gjenværende fiskebutikk i Amfi Borg.

Nå skal det sies at jeg er en som mener at alt var bedre før. Det er mulig jeg ikke har belegg for den påstanden, men at jeg trivdes bedre med spesialforretninger enn kjønnsløse kjedebutikker fylt med billig pizza og hurtigmat er hevet over enhver tvil.

Før kjøpesentrene kom hadde vi dessuten et levende sentrum, som altså strakte seg mye lenger øst enn hva som er tilfelle i dag. Den gang sto for øvrig tømmerfløteren trygt på torget, chips ble levert i kremmerhus-poser og byens vannfontener var fylt med vann.

Spilt hockey-sjampis

I ettertid var det spilt champagne, de edle dråpene Per Christian Knold og Igor Mishukov drakk i Sparta Amfi 19. mars 1995.

SEIER: Sparta-profilene Per Christian Knold og Igor Mishukov feirer kvalifiseringsseieren over Lørenskog i 1995. Knold og Mishukov er to av historiens beste Sparta-spillere.

Det de to hockey-elegantene, begge to av Spartas beste menn gjennom alle tider, ikke kunne vite denne søndagskvelden, var at kampen de nylig hadde spilt var den siste «gamle» Sparta spilte før klubben havnet i skifteretten og slått konkurs. 1. juni 1995 leverte daværende Sparta-formann Sture Berg papirene til skifteretten. Da var et foreløpig punktum satt for en lang og fantastisk hockeyhistorie i Sarpsborg.

Men som vi alle vet lå ikke Sparta lenge med brukket rygg. Viljen til å komme tilbake var stor blant klubbens ledere, og på rekordtid slo Brevik-klubben seg tilbake til den absolutte norgestoppen. I dag spilles nok en gang eliteseriekamp i Sparta Amfi når Stavanger kommer på besøk til det som kan bli en ny hockeyfest i landets eldste ishall. Jeg har sett urtallige kamper i Amfi´n – og jeg gleder meg til kveldens dyst.

Tilbake til dagens bilde, som jeg altså tok i Sparta-garderoben 19. mars 1995. Årsaken til champagnefeiringen er det faktum at Sparta gjennom 6-2-seieren over Lørenskog sikret eliteserieplassen også for sesongen 1995/96. Sparta havnet helt sist i eliteserien sesongen 1994/95, og måtte gjennom en kvalifiseringsserie mot Trondheim, Lørenskog og Frisk-Asker for å unngå nedrykk. Trønderne i TIK var helt overlegne, og vant serien med 12 poeng og full pott, mens Sparta var avhengig av seier over Lørenskog i den siste kampen for å komme foran romerikingene på tabellen. Det klarte de. Igor Mishukov (2), Truls Andersen, Reino Johansen, Stig Olsen og Ole Martin Stenersen scoret målene da Sparta vant 6–2 foran 1.121 tilskuere i Sparta Amfi.

«Framtiden i deres hender» skrev SAs daværende sportsjournalist Petter Kalnes i en kommentar dagen etter kampen. Artikkelen var illustrert med bilder av Pavel Soudsky og Truls Andersen. Soudsky var påtenkt rollen som Spartas nye hovedtrener, mens den unge backen Andersen var symbolet på framtidens Sparta-spiller. I tillegg ble det spekulert i om landslagskeeper Robert Schistad var på vei til Sparta. To og en halv måned senere skulle det vise seg at alle spekulasjonene forsvant i økonomiske problemer så store at de ikke kunne rettes opp.

Heldigvis er dette historie nå. Sparta reiste seg mesterlig som så ofte før, og jeg husker fortsatt følelsen da hele byen sto med hendene over hodet og feiret NM-gullet i Sparta Amfi 2011. Stavanger var slått i finalen, og årets seriemestere kunne også kalle seg norgesmester.

I kveld er det på’n igjen. I «hockeytown». Laget hele Sarpsborg elsker skal nok en gang kjempe om seriepoeng.

Jeg ønsker lykke til!

Ølets kulturbærere

Politihøvdingen Willy Haugli var førstemann til å bli hedret med prisen Bragebegeret.

ØLHUNDER: Daværende politimester i Oslo, Willy Haugli, mottok det første Bragebegeret fra foreningen Gambrinus Borgølets venner. Fra venstre: Torje Braadland, Brit Stenberg Larsen, Paul Gerhardt, Haugli, tidligere banksjef Per Aabelvik og Sven G. Eliassen.

Willy Haugli, daværende politimester i Oslo, fikk prisen for 1986, men fikk den utdelt i 1987, da dette bildet ble tatt. Bragebegeret er prisen fra foreningen Gambrinus Borgølets venner, og tildeles personer som ifølge statuttene er med på å fremme «Borgølets kulturbærende tradisjoner og utbre kjennskap til det edle brygg». At en politimester fikk prisen som førstemann kan man sikkert se på med et lite glimt i øyet, men den frittalende tromsøværingen markerte seg med sin ramsalte nordnorske humor, og var på ingen måte noen «tørrpinn».

Det bør man vel heller ikke være om man skal motta en slik pris. En av historiene som fortsatt fortelles om Willy Haugli, og som for øvrig også siteres på Gambrinus’ flotte hjemmeside, er fra tida som politimester i Oslo. Politiet stormet Stortorvets Gjæstgiveri i forbindelse med en arrestasjon av den kjente Blitz-demonstranten Stein Lillevolden.

Media ville vite hvorfor politiet brukte hunder under stormingen, og fikk klart svar fra Haugli:
– Det var fordi det var for lavt under taket til å bruke hester!

Bragebegeret ble for øvrig erstattet av Gambrinusprisen i 2002. Fra da av har foreningen gitt bort en statuett og ikke et beger, men kriteriene er de samme som før.

Ser vi nærmere på hvem som har fått denne prisen, finner vi navnene på en lang rekke både lokale og nasjonale profiler har mottatt den. Haugli var som sagt førstemann, poeten Odd Børretzen var nummer to.

Også folk som komikeren Rolv Wesenlund, mangeårig Borg-direktør Per Egenæss, journalist og forfatter Rie Bistrup, forfatter Anne B. Ragde, NRK-journalist og programleder Knut Borge, skuespiller Nils Ole Oftebro, kulturprofil Bjarne Aaserød, journalist og forfatter Jahn Otto Johansen, tidligere ordfører Jan O. Engsmyr, skiesset Jens Arne Svartedal og turistforeningens generalsekretær, Kristin Krohn Devold er hedret.

Også et par av personene som flankerer Willy Haugli på dette bildet, har siden mottatt prisen. Torje Braadland var tidligere en kollega her i SA, og var faktisk mannen som fikk meg inn i avisa i 1975. Han jobbet også i Sarpen og Fredriksstad Blad før han gikk over i informasjonsbransjen. Torje var en av stifterne av Gambrinus.

Tidligere museumsdirektør Sven G. Eliassen har også fått Gambrinusprisen, og er kjent som en sann Borg-ambassadør gjennom mange år – også via foreningen.

For øvrig ser man jo at det er mange journalister på lista. For meg som har vært lenge i bransjen er ikke det så overraskende – selv om bransjen har forandret seg kraftig på det området. Personlig drikker jeg knapt øl lengre, men foretrekker italienske rødviner og litt sterkere hvetebrygg fra USA.