Viser arkivet for januar, 2015

Musikalsk mestermøte

Mange store musikk – og teaterpersonligheter har stått på scenen i Folkets Hus, som nå er blitt til Sarspborg Scene.

_SØT MUSIKK: Robert Levin og Camilla Wicks holdt konsert i Folkets Hus i 1976. Da var jeg og mange publikummere der. _

Dette bildet fra 1976 husker jeg godt at jeg tok. Robert Levin satt ved flygelet. Stjernepianisten, som da var blitt Norges Musikkhøyskoles første rektor, det ble han i 1973, hadde en dramatisk forhistorie.

Som jøde måtte han flykte til Sverige og unngikk så vidt å bli sendt i gasskammeret, Den historien fortalte akkurat Mona Levin om på TV i beste sendetid.
Robert Levin var i mer enn 40 år akkompagnatør og samarbeidspartner for internasjonale storheter som Yehudi Menuhin, Anne Brown, Elisabeth Schwarzkopf og Rita Streich. Han var født i 1912 i Oslo, som sønn av handelsmann David Levin.

Foreldrene og besteforeldrene hadde kommet til Norge fra Russland og Litauen. Allerede som helt liten viste Robert Levin at han hadde store musikalske evner, og bare tolv år gammel begynt ehan å ta timer hos den kjente klaverpedagogen Nils Larsen. Etter hvert ble han selv en kjent pedagog, orkesterleder, arrangør og ikke minst akkompagnatør.

Til Folkets Hus denne dagen som bildet er tatt, var han invitert sammen med den amerikanske fiolinisten Camilla Wicks, født i 1928, og fortsatt, etter det jeg vet, bosatt i USA.

Hun hadde en stor karriere i tiden etter andre verdenskrig, og opptrådte mange ganger i Norge, både til Robert Levins pianoakkompagment, og med store orkestre som Filharmonisk selskaps orkester i Oslo og Trondheim Symfoniorkester. Hun reiste og på flere turneer ut i distriktene. Trolig var dette en av dem, og Sarpsborg var et av stoppestedene. Det ble uansett en flott konsert, med mange publikummere i salen.

På den tiden var det en begivenhet både å ha og gå på konsert. Hva publikum hadde på seg vet jeg ikke, men trolig var de pyntet. De to på scenen var i hvert fall høytidelig kledd med fotsid kjole og svart dress. Når jeg tenker tilbake på de klassiske konsertene, som det ble arrangert mange av i Folkets Hus, kommer jeg på en episode i 1975.

Hvem som spilte husker jeg ikke, men det var Musikkens Venner som var arrangør. Jeg husker at jeg som fotograf tok av meg på beina for å unngå å lage lyd. Men at det sa klikk da jeg fotograferte, kunne jeg ikke gjøre noe med. Jeg måtte jo dessuten gjøre jobben min – jeg skulle forevige arrangementet for Sarpsborg Arbeiderblad, og måtte bare overse misbilligende blikk.

Men dagen etterpå fikk daværende redaktør Ole Moe en krass klage lagt på skrivebordet sitt. Kameraet mitt hadde nemlig lagd altfor mye lyd og dermed forstyrret konserten, ifølge publikum i salen.

Mitt første bilde på trykk

1975 er et år jeg husker med glede og stolthet. 20. januar nevnte år fikk jeg mitt første bilde på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad. Det viser gymnaskorene i aksjon i Tune kirke.

DET ALLER FØRSTE BILDET: Jeg var stolt da jeg fikk mitt første bilde på trykk i SA mandag 20. januar 1975. Motivet er gymnaskorene i Sarpsborgs konsert i Tune kirke. Solisten på bildet er Tom Gyllensten og dirigenten er Svein Erik Gundersen.

Jeg var 17 år og elev på fotolinja ved Glemmen videregående, og det var faren min Gunnar som kjørte meg til den aktuelle jobben i Tune kirke. Sjåførjobben hadde han fram til april da jeg fylte 18 år og fikk min første bil, en 67-modell Volvo Amazon.

TRYKKERIET: Slik så det ut i SAs trykkeri 17. desember 1975. Trykkerne Arne Jansen og Tormod Stålborg i aksjon.

Allerede som 13-åring bestemte jeg meg for å bli pressefotograf. Og jeg var sprekkeferdig av stolthet da jeg bladde opp i SA den januarmandagen.

Å jobbe i avis på den tiden var svære greier. Dette var lenge før nettets tid og det var trykte aviser og NRK fjernsyn som gjaldt.

SUKKER: Svenskehandel var et tema også i 1975. Da kjøpte nordmenn sukker på Svinesund.

I avisene var journalistene, på vennskapelig vis, gjerne litt hevet over oss fotografer. Og flere av dem benyttet konsekvent betegnelsen sjåfør i stedet for fotograf når vi skulle ut på jobb. Det verserte mange historier på den tiden. Som for eksempel Aftenposten-journalisten som var på jobb uten fotograf. Da han kjørte seg fast i snøen ringte han sporenstreks til redaksjonen og forlangte å få tilsendt en «sjåfør».

BERGET BERGINGSBIL: Et av mine oppdrag det første året var å forevige en bergingsbil som måte berges av en annen bergingsbil.

En annen historie utspant seg flere å senere, under OL i Calgary. Der bodde pressekorpset i brakker med tynne vegger.
– De var så tynne at vi kunne høre naboen tenke. Men siden min nabo var fotograf var ikke det noe problem, forklarte en NTB-journalist etter lekene.

Med tiden ble dog fotograferes status betraktelig høyere.

JUBILEUM: Fra Festivitetens 75-årsjubileum 10. oktober 1975. Fra venstre: Sverre- og Ellen Queseth, Einar Iversen og Turid- og Per Erstad.

Jeg fikk fast ansettelse i SA i 1978 og fikk da æren å jobbe sammen med flere lokale journalistlegender. Ikke minst Åsmund Øisang, som i tillegg til sin gode penn, utmerket seg med særdeles godt humør og lun humor.

Dessverre sluttet mange av de «gamle» mot slutten av 80-tallet. Men da dukket en journalistspire ved navn Erik Langsæter opp. Han var ung, men like fullt av den gamle skolen som foretrakk skrivemaskin framfor datatastatur. Hans syn på oss fotografer var også konservativt. Og den dag i dag ser han helst at jeg åpner bildøra for ham når vi skal ut på jobb.

SVERDET: Sverdet ble satt opp for første gang i 1975. Her skuespillerne Knut M. Hansson og Jens Bolling.

40 år er gått siden jeg fikk mitt første bilde på trykk. Det har vært 40 gode og spennende år. Jeg har aldri angret et sekund på mitt yrkesvalg. Og selv om jeg i likhet med sistnevnte journalist, mener at det meste var bedre før, har jeg i dag et nært og kjært forhold til mine digitale kameraer.

1975: Som en siste kuriositet i ukens fotoblikk deler jeg dette bildet av meg selv fra 1975.

Nedtur ble opptur

Verken «medisinmann» Villy Ahlsen, trener Kolbjørn Nilsen, leder Jan Kristiansen eller Finn Johansen ser spesielt glade ut her. Men senere samme år rykket SFK opp.

Bildet er tatt i 1978 og stedet er Halden stadion. Motstander er Kvik. Hvordan kampen endte kan jeg ikke erindre, men skal en tolke ansiktsuttrykkene på denne kvartetten virker ikke resultatet oppløftende.
Året før ble et katastrofeår for den tidligere storheten Sarpsborg Fotballklubb. Da rykket laget ned på tredje nivå i det norske seriesystemet. Den gamle keeperkjempen Kolbjørn Nilsen overtok da treneransvaret, og selv om SFK-gjengen på bildet ser molefonkne ut her, endte altså sesongen 1978 med opprykk til 2. divisjon, som inntil da hadde bestrålt av tre avdelinger, men som i 1979 ble omgjort til to avdelinger med 12 lag i hver.

Mannen til venstre på bildet, Villy Ahlsen, også kalt Villy Ball, var i mange år både materialforvalter, massør og medisinmann for SFK. Opprinnelig var han Spartagutt, men flyttet senere til Kurland og ble med i klubben med de velkjente blå og hvite stripene på draktene.
Villy var en kløpper til å massere og til få spillerne raskt tilbake etter skader. I tillegg var han i mange år en aktet og habil fotballdommer.
Villy Ahlsen var også kjent som en hedersmann av den gode, gamle skolen. Alltid snill og hjelpsom. Og han sto på både før og etter trening.
Ahlsen ble senere etterfulgt av fysioterapeut Harald Halvorsen.
1978 var for øvrig året Svein Dahl debuterte i SFK. Den rullingsrøykende Askim-karen skulle senere komme til å bli en scoringsmaskin for de blåhvite.

Med på laget var også profiler som Morten Thomassen, Reimar Halvorsen, Reino Fredriksen, Hans Melby, Harald Prestegård og Tommy «Tanken» Olsen. 1978 var dessuten året da klubben hentet skotten Jim McCalliog, som hadde spilt både for Manchester United og som var FA-cupmester med Southampton. Han rakk dog bare å spille to SFK-kamper før han vendte tilbake til balløya.

Sesongen 1978 var ellers den siste for en annen avholdt sarpehelt. Terje Sundbye opplevde både opp- og nedturer i sin karriere og fikk i flere år æren av å spille på øverste norsk nivå. Men han var også med da klubben rykket ned til nivå to i 1974.

Nedrykket til nivå tre i 1977 var nok likevel det mest bitre i et langt fotballiv for Sundbye, som ikke helt klarte legge fra seg støvlene etter opprykket i 1978. Selv om han var plaget av kneskader fortsatte han i Sparta med A-lagsfotball og senere oldboysfotball samme sted.
I dag er Sundbye en av mange frivillige hjelpere hos Sarpsborg 08. og han kan i tillegg se tilbake på en lang karriere som sosialt midtpunkt på gamleguttas fredagssamlinger på klubbhuset på Brevik.

Fjerdemann på dagens Fotoblikk trenger egentlig ingen nærmere presentasjon. De fleste vet at Finn Johansen har vært SFK-gutt fra barnsbein av og at han har gjort seg bemerket både som spiller og tillitsvalgt i klubben i hans hjerte.

Kong Vinter på besøk

Vi har nettopp hatt noen dager med blå grader. Men Kong Vinters besøk i Sarpsborg ser ut til å bli stadig mer sporadiske.
Vinteren i Sarpsborg har aldri vært forutsigbar. Men vi som har levd en stund husker likevel mange og lange kuldeperioder.
Nå virker det som om periodene med sprengkulde er blitt kortere og mindre hyppige. Men i juledagene ble gradestokken blå nok til at både ildsjelene i Trøsken IL og Leif Skaar ved Kjerringåsen Alpinsenter rakk å produsere snø. Selv om kuldegrader nå er avløst er varmegrader er det uansett mulig å få prøvd både langrennsski og alpine ski i Sarpsborg i dag og i morgen.
Nå var ikke alt bedre før, men vi sitter altså likevel med en følelse av at vintrene både var lengre og strengere for noen år tilbake.
Inntrykket forsterkes av alt snakk om menneskeskapt, global oppvarming. Og med det som bakteppe har kanskje ikke lokal, utendørs vinteridrett de beste forutsetninger for framtiden.
Selv om et er tatt på Jeløya og to utenfor fylket, viser dog dagens Fotoblikk-bilder at det kan bli vinter i Sarpsborg. Og med den fuktige lufta vi har, kan det bli skrekkelig kaldt når kulda først fester sitt grep om vårt østfoldske landskap.
For oss som liker fire årstider håper vi at Kong Vinter ikke helt glemmer oss her i Sarpsborg. Uten en skikkelig vinter blir heller ikke våren den samme.

INNE: Det hadde dannet seg isroser på vinduene i barneparken ved Lækkert en januardag i 1987. Det var såpass kaldt at barna valgte å holde seg innendørs.

VINTER: Rådeika fotografert en kald vinterdag i 1982.

KJØLIG: Det ble noen kalde ferjeturer over Glomma i februar 1978. For øvrig siste år med ferje på strekningen Sandesund-Sundløkka.

KALDT: Motivet er hentet fra Jeløya i 1981.

HESTESKYSS: Bildet er tatt på Nyveien (nå Haugeveien) i januar 1976.

TIL FJELLS: Det var kaldt i Begnadalen i 1985.

GLOMMA: Det var kaldt ved Glomma også i desember 2010.

VINTER: Det var skikkelig vinter ved Furuholmen i 1975

STABIL: I Valdres er vinteren mer stabil enn i Sarpsborg.

BIKKJEKALDT: Det var bikkjekaldt ved Glomma vinteren 1978.