Viser arkivet for februar, 2015

Velkommen, Ledin!

Jeg gleder meg til å se Tomas Ledin i Kulåsparken i august. I en moderne arena i en nydelig bypark.

Jeg liker den svenske hitmakerens musikk, selv om jeg ikke på noen måte kan kalles blodfan. Men jeg var på plass både i 2002 og 2006 da svensken fylte amfiet i parken til randen. Bildene på denne siden er fra 2002, og viser både en artist i storform og et publikum som virkelig koser seg.

6.000: Den nye arenaen i Kulås vil få plass til 6.000 mennesker. Her fra konserten med Tomas Ledin i 2002.

Og nettopp det å kose seg har jeg også selv gjort mange ganger i Kulåsparken. I jobbsammenheng og i en mer privat setting har jeg overvært sikkert hundre arrangement i en park som jeg mener er temmelig unik. Det er ikke mange byer som kan skilte med en så vakker park midt i sentrum – og heller ikke ha en permanent konsertarena av en slik størrelse midt i hjertet av byen. Og nå som det tradisjonsrike amfiet endelig blir modernisert og et nytt scenebygg med toaletter og garderober kommer på plass, tror jeg vi kan se fram til mange innholdsrike konsertbesøk også i framtiden.

Jeg var innom parken for noen dager siden og tok bilder av det vi så treffende kalte «steinrøysa oppe i Kulås» på avisas forside. Og jeg ble imponert over den jobben som er gjort. Ikke det at jeg ble så imponert over gravemaskinene, men mer over at jeg fikk et innblikk i hvordan det kommer til å bli. Jeg må si jeg gleder meg. Her vil vi få en intim og innbydende arena som rommer 6.000 mennesker. Og med de gamle grantrærne som kulisser og himmelen som tak, vil det bli skapt nye magiske konsertopplevelser i parken. Det hender jeg kritiserer kommunen for både det ene og det andre. Men her er det på plass med masse skryt. For dette er jeg sikker på kommer til å bli veldig, veldig bra.

Storform: Tomas Ledin sparte absolutt ikke på kruttet da han gjestet Kulås i 2002.

Jeg må jo også si at timingen for å avslutte en tilsynelatende endeløs diskusjon om hva som skal gjøres med Kulås, er den aller beste. Om ett år er vi i gang med tusenårsfeiringen av byen vår, og hva passer vel da bedre enn å kunne tilby artister og publikum en helt ny arena? Jeg ser virkelig fram til å feire jubileet vårt. Jeg tror det blir mange minnerike opplevelser for oss som er både blå og stolt gjennom hele 2016.

Men først skal vi se hvordan den nye konsertarenaen i Kulås til sjuende og sist blir seende ut. Første skikkelige test blir Sarpsborgfestivalen i slutten av august der Tomas Ledin nok en gang vil samle tusenvis av sarpinger foran scenen

Det blir den første av mange nye magiske kvelder i vår kjære park.

Møkk i strie strømmer

Pæddekummen var i mange år et sentralt sted for sarpingers etterlatenskaper. Derfra fløt kloakken i strie strømmer nedover elva. Helt fram til 1989, da renseanlegget på Alvim sto klart, måtte folk i husklynga ved elvemunningen leve med urenset menneskelig avfall fra Østfolds hovedstad.

MØKK: Møkka lå lagvis i Pæddekummen og syntes godt da det var lite vann elva vinterstid. I bakgrunnen ser vi det gamle stuerlokalet, der min frisør Roger Hansen åpnet salong i 1972 før han flyttet tvers over gata i 1977.

Sarpsborg-kloakken rant altså rett ut i Pæddekummen, der kommunens folk til stadighet måtte mudre/fjerne den delen av møkka som ikke umiddelbart fløt nedover til plankebyen.

BANK: Også Sarpsborg sparebank hadde filial i Sandesund. Den lå ved siden av en frukt- og tobakksforretning. Til venstre ligger kullageret.

Men det var mer enn møkk og et staselig pissoar som preget Sandesund i gode, gamle dager. Tørste havnesjauere tok seg gjerne en skarp en etter endt arbeidsdag, og også andre med sans for en god dram trivdes også ved «Ribba» i Pæddekummen. Og rundt dem var det yrende forretningsliv. Dagens Fotoblikk-bilder ble tatt i 1975. Da hadde for eksempel Sarpsborg Sparebank fortsatt en filial i byens havnekvarter. Der fantes også bensinstasjon, dagligvarehandel, bakeri, tobakksforretninger, frisører, hyrekontor og mye annet i Sandesund.

BRU: I bakgrunnen ser vi at Sandesundsbrua er under oppføring. Og BP-stasjonen var fortsatt intakt.

Sandesund var for øvrig Sparta-land. Og stedet har fostret mange gode hockey- og fotballspillere. Blant dem Nils Witnes, som vokste opp i Bakkegata der det fantes spennende virksomheter som for eksempel 1000 Ting. Butikken hvor du fikk både forundringspakker, tobakk, prompeputer, godterier og karnevalsbekledning.

SAMLINGSPLASS: «Ribba» bak pissoaret var en yndet samlingsplass for sarpinger med sans for sterke drikkevarer.

På et av bildene fra 1975 skimter vi at Sandesundsbrua er under oppføring. Den sto ferdig i 1978 og gjorde blant annet sitt til at ferja mellom Sandesund og Sundløkka snart ble historie.

BP-stasjonen var et naturlig samlingspunkt for oss Alvim-gutter på Sandesundtur. Selv er jeg fortsatt ofte på besøk i Sandesund. Da hos min frisør som nå holder til i de tidligere lokalene til baker Johannessen.

GRUNT: Selv om det var grunt og møkkaskjær innerst i Pæddekummen, lå romslige skøyter fortøyd like på utsiden.

Pris til stor kunstner

Det var stil over utdelingen da bysbarnet Håkon Stenstadvold mottok Sarpsborg Sparebanks kulturpris i 1975.

KULTURPRIS: Lauritz Opstad fikk æren av å dele ut Sarpsborg Sparebanks kulturpris til Håkon Stenstadvold. Sarpsborgs ordfører Eugen Olsen (t.v.) og banksjef Erik Bråten (t.h.) var med på prisutdelingen. Lauritz Opstad er også blant dem har fått denne kulturprisen.

Både hovedpersonen og en rekke av de øvrige promenerte gjestene hadde tatt på seg finstasen til denne høytidelige anledningen, som jeg for 40 år siden fikk gleden av å fotografere.

Sarpsborg Sparebanks kulturpris ble opprettet i forbindelse med byjubileet i 1966. Den har gått til en person eller institusjon i distriktet som har gjort en innsats når det gjelder utdannelse eller virksomhet på det kulturelle, kunstneriske eller vitenskapelige område.

_ALLSIDIG: Håkon Stenstadvold var en allsidig kunstner, og markerte seg både som maler, grafiker, tegner og kunstanmelder. Han holdt sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1938. _

Opp gjennom årene er det en rekke kjente fjes som har mottatt prisen. I 1975 var turen kommet til Håkon Stenstadvold. Han ble født her i byen i 1912 og vokste opp til å bli en markant skikkelse i norske kunst- og kulturliv.

FESTIVITETEN: Det var alltid stil over arrangementet da kulturprisen ble delt ut i Festiviteten.

Han markerte seg både som maler, grafiker, tegner og kunstanmelder. Blant bildene var blant annet det store «Middag på Borregaard» fra 1934. Mange mener likevel han nådde sitt høydepunkt som kunstner da han illustrerte forfatter Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter».

Stenstadvolds pedagogiske evner førte også til at han jobbet som rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i tretten år, og han virket også som kunstanmelder for blant andre Aftenposten.

KJENTE FJES: Her ankommer bryggeridirektør Per Egenæss og kone Festiviteten. Egenæss fikk for øvrig selv kulturprisen noen år senere. I bakgrunnen ordfører Eugen Olsen og hans kone.

100 år etter sin fødsel ble han hyllet med en stor utstilling i regi av Sarpsborg Kunstforening, Da ble det stilt ut 12 Stenstadvold-verk som ble gitt Sarpsborg kommune i gave i forbindelse med byens 950-årsjubileum i 1966.

Bankansatte: Roger Nordahl (sittende i midten) blant de mange bankansatte som fikk være med prisutdelingene.