Viser arkivet for stikkord fotoblikk

Åndseliten

Presseoppbudet var som vanlig stort rundt det svenske kongeparet, da dronning Silvia hadde sitt første offisielle oppdrag som dronning av Sverige. Dronning Silvia og kong Carl Gustaf giftet seg den 19. juni 1976. Samme sommer var jeg på jobb sammen med min gode kollega Ingrid Aune i Stenungsund.

Der var også denne brokete forsamlingen av pressefotografer, flere av dem profiler i store aviser som Aftonbladet og Expressen. Silvias oppdrag var å døpe seilbåten «Sweden» som skulle delta i en stor internasjonal regatta. Men det skal jeg la ligge. For meg er de viktigste personene de som har kameraer hengende rundt halsen.
Mens jeg i dag stort sett benytter ett kamera når jeg er ute på jobb, med et fleksibelt zoom-objektiv, var situasjonen en annen i 1976. De fleste av fotografene på bildet har med seg tre kameraer. Det minste er et Leica M-serie, et kamera som er mer avansert enn det ser ut til, og som ble benyttet som vidvinkel-kamera.
Det store kameraet som fotografen foreviger kongeparet med på bilde nummer to, er imidlertid mest interessant for meg. Det er første utgave av Nikon F, verdens første systemkamera, altså motordrevet, som også var den typen kamera jeg brukte da jeg tok disse bildene. Jeg har tatt vare på kameraet i samlingen min, der jeg også har samtlige av oppfølgerne.

For tida sikler jeg også på den siste utgaven i Leica M-serien, M9, et kamera i 50.000-kronersklassen. Da vil ringen på mange måter være sluttet fra tida på 70-tallet.
Denne dagen i Stenungsund var det fint vær. Det er som kjent ikke alltid vi er velsignet med den slags på våre breddegrader, men i motsetning til journalistene er vi fotografer nødt til å jobbe utendørs.
En artig historie i pressekretser går nettopp på dette. Det dreide seg om en kamp i vår øverste fotballdivisjon for mange år tilbake, og regnet øste ned. Journalistene fikk tørr plass i speakerbua på stadion. To-tre fotografer sto bak det ene målet, da en av journalistene åpnet vinduet i speakerbua, og ropte så hele stadion kunne høre: «Hadde dere fulgt bedre med på skolen, ville dere ha stått tørt dere også!»

Den ag i dag er det mye fleip-ing mellom journalister og fotografer om nettopp dette temaet. Journalistene mener som kjent at alle kan ta bilder, men at det kreves mer å skrive, og det fortelles om to skrivende som pratet sammen under OL på Lillehammer.
Der var pressen innkvartert i et bygg med tynne vegger. «Det er så lytt her at jeg kan høre hva han i naborommet tenker,» klaget den ene. «Å, det er ikke noe problem for meg. Jeg bor ved siden av en fotograf,» kvitterte den andre.

En aldrende mann på vei nedover, mens ynglingen raskt forserer trappetrinnene.

Det blir som et bilde på livets syklus der fødsel og død avløser hverandre i et spenn av forløsning, utvikling og forfall.

Den aldrende mannen har et smil om munnen der han forsiktig tar seg ned den bratte og ulendte trappa.

Bildet er tatt på Fredriksten festning i 1979, noen år før mannen på bildet, Alf Fredriksen, døde. Alltid velkledd og ofte med slips, hatten var standardplagget. I årevis var han en aktet bidragsyter i SA med historier fra et eventyrlig liv. Og daglig var han oppom redaksjonen i en årrekke og holdt styr på historiske bilder, inspirerte til artikler og skrev en rekke selv.

Bildet her i trappa er ingen tilfeldighet. Alf Fredriksen var mer enn gjennomsnittlig historisk interessert. Sagnomsuste Fredriksten festning med kongemord, beleiringer og stridshandlinger var en tumleplass som Alf følte begeistring for.

Han var en veteran fra hvalfangsttiden i Sørishavet og hadde utallige historier fra det beinharde hverdagslivet om bord i fangstskutene. Gutta tjente gode penger og kunne kjøpe seg både bil og hus etter et par sesonger. Det gjorde godt med en velfylt lommebok etter måneder i isen.

Det var noen hvalfangere fra Sarpsborg, men i Østfold kom størstedelen fra Onsøy. Tyngdepunktet var i Vestfold-byene og omkring Tønsberg og legendariske Svend Foyns pionerinnsats på 1800-tallet som la grunnlag for næringen.

Kulde og glatte fortau blir en stadig større prøvelse.

Våre kjære meteorologer er på ferde om dagen og skaper forferdelse. De melder at det kalde været kan holde seg langt ut i januar måned. Det er slått frampå med både 15 og 20 minusgrader i Østfold. Brrrr!

Bildet jeg i dag presenterer er fra en tidligere kuldeperiode. Det er tatt 13. desember 1981, da gradestokken hadde puslet seg nedover og endte på hele 20 minusgrader. Det var som kulda bet seg fast i ansiktshud og valne hender som holdt fotoapparatet. Det var heller ikke et menneske å se. Naturligvis ikke. Bare løskatter og brunstige bikkjer hadde noe ute å gjøre i slik sprengkulde.

Bildet viser et utsnitt fra Fiske båthavn i Moss, rett vest for innseilingen til Bastøfergene. Det er en stor og moderne havn som stadig er under ekspansjon. I løpet av fjoråret har Moss kommune bevilget 8-9 millioner kroner for å forskjønne området med unike strender og gangveier som snor seg utført i tre – selvsagt med enorme budsjettoverskridelser.

Men sikten på fotografiet er hemmet av den sterke frostrøyken som helt hindrer oss i å se fastlandet på den andre siden. I bakgrunnen på bildet ser vi ombygde fiskefartøy som har blitt flotte lystbåter. De er for tunge til å hales på land. Men ellers ser vi et knippe båter som for lengst skulle vært beskyttet av presenninger på landjorda.

Uansett så fornemmes kulda fysisk når vi ser på bildet – et ubehag som bare forsterker seg med årene som hastig fyker av gårde.