Velkommen, Ledin!

Jeg gleder meg til å se Tomas Ledin i Kulåsparken i august. I en moderne arena i en nydelig bypark.

Jeg liker den svenske hitmakerens musikk, selv om jeg ikke på noen måte kan kalles blodfan. Men jeg var på plass både i 2002 og 2006 da svensken fylte amfiet i parken til randen. Bildene på denne siden er fra 2002, og viser både en artist i storform og et publikum som virkelig koser seg.

6.000: Den nye arenaen i Kulås vil få plass til 6.000 mennesker. Her fra konserten med Tomas Ledin i 2002.

Og nettopp det å kose seg har jeg også selv gjort mange ganger i Kulåsparken. I jobbsammenheng og i en mer privat setting har jeg overvært sikkert hundre arrangement i en park som jeg mener er temmelig unik. Det er ikke mange byer som kan skilte med en så vakker park midt i sentrum – og heller ikke ha en permanent konsertarena av en slik størrelse midt i hjertet av byen. Og nå som det tradisjonsrike amfiet endelig blir modernisert og et nytt scenebygg med toaletter og garderober kommer på plass, tror jeg vi kan se fram til mange innholdsrike konsertbesøk også i framtiden.

Jeg var innom parken for noen dager siden og tok bilder av det vi så treffende kalte «steinrøysa oppe i Kulås» på avisas forside. Og jeg ble imponert over den jobben som er gjort. Ikke det at jeg ble så imponert over gravemaskinene, men mer over at jeg fikk et innblikk i hvordan det kommer til å bli. Jeg må si jeg gleder meg. Her vil vi få en intim og innbydende arena som rommer 6.000 mennesker. Og med de gamle grantrærne som kulisser og himmelen som tak, vil det bli skapt nye magiske konsertopplevelser i parken. Det hender jeg kritiserer kommunen for både det ene og det andre. Men her er det på plass med masse skryt. For dette er jeg sikker på kommer til å bli veldig, veldig bra.

Storform: Tomas Ledin sparte absolutt ikke på kruttet da han gjestet Kulås i 2002.

Jeg må jo også si at timingen for å avslutte en tilsynelatende endeløs diskusjon om hva som skal gjøres med Kulås, er den aller beste. Om ett år er vi i gang med tusenårsfeiringen av byen vår, og hva passer vel da bedre enn å kunne tilby artister og publikum en helt ny arena? Jeg ser virkelig fram til å feire jubileet vårt. Jeg tror det blir mange minnerike opplevelser for oss som er både blå og stolt gjennom hele 2016.

Men først skal vi se hvordan den nye konsertarenaen i Kulås til sjuende og sist blir seende ut. Første skikkelige test blir Sarpsborgfestivalen i slutten av august der Tomas Ledin nok en gang vil samle tusenvis av sarpinger foran scenen

Det blir den første av mange nye magiske kvelder i vår kjære park.

Møkk i strie strømmer

Pæddekummen var i mange år et sentralt sted for sarpingers etterlatenskaper. Derfra fløt kloakken i strie strømmer nedover elva. Helt fram til 1989, da renseanlegget på Alvim sto klart, måtte folk i husklynga ved elvemunningen leve med urenset menneskelig avfall fra Østfolds hovedstad.

MØKK: Møkka lå lagvis i Pæddekummen og syntes godt da det var lite vann elva vinterstid. I bakgrunnen ser vi det gamle stuerlokalet, der min frisør Roger Hansen åpnet salong i 1972 før han flyttet tvers over gata i 1977.

Sarpsborg-kloakken rant altså rett ut i Pæddekummen, der kommunens folk til stadighet måtte mudre/fjerne den delen av møkka som ikke umiddelbart fløt nedover til plankebyen.

BANK: Også Sarpsborg sparebank hadde filial i Sandesund. Den lå ved siden av en frukt- og tobakksforretning. Til venstre ligger kullageret.

Men det var mer enn møkk og et staselig pissoar som preget Sandesund i gode, gamle dager. Tørste havnesjauere tok seg gjerne en skarp en etter endt arbeidsdag, og også andre med sans for en god dram trivdes også ved «Ribba» i Pæddekummen. Og rundt dem var det yrende forretningsliv. Dagens Fotoblikk-bilder ble tatt i 1975. Da hadde for eksempel Sarpsborg Sparebank fortsatt en filial i byens havnekvarter. Der fantes også bensinstasjon, dagligvarehandel, bakeri, tobakksforretninger, frisører, hyrekontor og mye annet i Sandesund.

BRU: I bakgrunnen ser vi at Sandesundsbrua er under oppføring. Og BP-stasjonen var fortsatt intakt.

Sandesund var for øvrig Sparta-land. Og stedet har fostret mange gode hockey- og fotballspillere. Blant dem Nils Witnes, som vokste opp i Bakkegata der det fantes spennende virksomheter som for eksempel 1000 Ting. Butikken hvor du fikk både forundringspakker, tobakk, prompeputer, godterier og karnevalsbekledning.

SAMLINGSPLASS: «Ribba» bak pissoaret var en yndet samlingsplass for sarpinger med sans for sterke drikkevarer.

På et av bildene fra 1975 skimter vi at Sandesundsbrua er under oppføring. Den sto ferdig i 1978 og gjorde blant annet sitt til at ferja mellom Sandesund og Sundløkka snart ble historie.

BP-stasjonen var et naturlig samlingspunkt for oss Alvim-gutter på Sandesundtur. Selv er jeg fortsatt ofte på besøk i Sandesund. Da hos min frisør som nå holder til i de tidligere lokalene til baker Johannessen.

GRUNT: Selv om det var grunt og møkkaskjær innerst i Pæddekummen, lå romslige skøyter fortøyd like på utsiden.

Pris til stor kunstner

Det var stil over utdelingen da bysbarnet Håkon Stenstadvold mottok Sarpsborg Sparebanks kulturpris i 1975.

KULTURPRIS: Lauritz Opstad fikk æren av å dele ut Sarpsborg Sparebanks kulturpris til Håkon Stenstadvold. Sarpsborgs ordfører Eugen Olsen (t.v.) og banksjef Erik Bråten (t.h.) var med på prisutdelingen. Lauritz Opstad er også blant dem har fått denne kulturprisen.

Både hovedpersonen og en rekke av de øvrige promenerte gjestene hadde tatt på seg finstasen til denne høytidelige anledningen, som jeg for 40 år siden fikk gleden av å fotografere.

Sarpsborg Sparebanks kulturpris ble opprettet i forbindelse med byjubileet i 1966. Den har gått til en person eller institusjon i distriktet som har gjort en innsats når det gjelder utdannelse eller virksomhet på det kulturelle, kunstneriske eller vitenskapelige område.

_ALLSIDIG: Håkon Stenstadvold var en allsidig kunstner, og markerte seg både som maler, grafiker, tegner og kunstanmelder. Han holdt sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1938. _

Opp gjennom årene er det en rekke kjente fjes som har mottatt prisen. I 1975 var turen kommet til Håkon Stenstadvold. Han ble født her i byen i 1912 og vokste opp til å bli en markant skikkelse i norske kunst- og kulturliv.

FESTIVITETEN: Det var alltid stil over arrangementet da kulturprisen ble delt ut i Festiviteten.

Han markerte seg både som maler, grafiker, tegner og kunstanmelder. Blant bildene var blant annet det store «Middag på Borregaard» fra 1934. Mange mener likevel han nådde sitt høydepunkt som kunstner da han illustrerte forfatter Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter».

Stenstadvolds pedagogiske evner førte også til at han jobbet som rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i tretten år, og han virket også som kunstanmelder for blant andre Aftenposten.

KJENTE FJES: Her ankommer bryggeridirektør Per Egenæss og kone Festiviteten. Egenæss fikk for øvrig selv kulturprisen noen år senere. I bakgrunnen ordfører Eugen Olsen og hans kone.

100 år etter sin fødsel ble han hyllet med en stor utstilling i regi av Sarpsborg Kunstforening, Da ble det stilt ut 12 Stenstadvold-verk som ble gitt Sarpsborg kommune i gave i forbindelse med byens 950-årsjubileum i 1966.

Bankansatte: Roger Nordahl (sittende i midten) blant de mange bankansatte som fikk være med prisutdelingene.

Musikalsk mestermøte

Mange store musikk – og teaterpersonligheter har stått på scenen i Folkets Hus, som nå er blitt til Sarspborg Scene.

_SØT MUSIKK: Robert Levin og Camilla Wicks holdt konsert i Folkets Hus i 1976. Da var jeg og mange publikummere der. _

Dette bildet fra 1976 husker jeg godt at jeg tok. Robert Levin satt ved flygelet. Stjernepianisten, som da var blitt Norges Musikkhøyskoles første rektor, det ble han i 1973, hadde en dramatisk forhistorie.

Som jøde måtte han flykte til Sverige og unngikk så vidt å bli sendt i gasskammeret, Den historien fortalte akkurat Mona Levin om på TV i beste sendetid.
Robert Levin var i mer enn 40 år akkompagnatør og samarbeidspartner for internasjonale storheter som Yehudi Menuhin, Anne Brown, Elisabeth Schwarzkopf og Rita Streich. Han var født i 1912 i Oslo, som sønn av handelsmann David Levin.

Foreldrene og besteforeldrene hadde kommet til Norge fra Russland og Litauen. Allerede som helt liten viste Robert Levin at han hadde store musikalske evner, og bare tolv år gammel begynt ehan å ta timer hos den kjente klaverpedagogen Nils Larsen. Etter hvert ble han selv en kjent pedagog, orkesterleder, arrangør og ikke minst akkompagnatør.

Til Folkets Hus denne dagen som bildet er tatt, var han invitert sammen med den amerikanske fiolinisten Camilla Wicks, født i 1928, og fortsatt, etter det jeg vet, bosatt i USA.

Hun hadde en stor karriere i tiden etter andre verdenskrig, og opptrådte mange ganger i Norge, både til Robert Levins pianoakkompagment, og med store orkestre som Filharmonisk selskaps orkester i Oslo og Trondheim Symfoniorkester. Hun reiste og på flere turneer ut i distriktene. Trolig var dette en av dem, og Sarpsborg var et av stoppestedene. Det ble uansett en flott konsert, med mange publikummere i salen.

På den tiden var det en begivenhet både å ha og gå på konsert. Hva publikum hadde på seg vet jeg ikke, men trolig var de pyntet. De to på scenen var i hvert fall høytidelig kledd med fotsid kjole og svart dress. Når jeg tenker tilbake på de klassiske konsertene, som det ble arrangert mange av i Folkets Hus, kommer jeg på en episode i 1975.

Hvem som spilte husker jeg ikke, men det var Musikkens Venner som var arrangør. Jeg husker at jeg som fotograf tok av meg på beina for å unngå å lage lyd. Men at det sa klikk da jeg fotograferte, kunne jeg ikke gjøre noe med. Jeg måtte jo dessuten gjøre jobben min – jeg skulle forevige arrangementet for Sarpsborg Arbeiderblad, og måtte bare overse misbilligende blikk.

Men dagen etterpå fikk daværende redaktør Ole Moe en krass klage lagt på skrivebordet sitt. Kameraet mitt hadde nemlig lagd altfor mye lyd og dermed forstyrret konserten, ifølge publikum i salen.

Mitt første bilde på trykk

1975 er et år jeg husker med glede og stolthet. 20. januar nevnte år fikk jeg mitt første bilde på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad. Det viser gymnaskorene i aksjon i Tune kirke.

DET ALLER FØRSTE BILDET: Jeg var stolt da jeg fikk mitt første bilde på trykk i SA mandag 20. januar 1975. Motivet er gymnaskorene i Sarpsborgs konsert i Tune kirke. Solisten på bildet er Tom Gyllensten og dirigenten er Svein Erik Gundersen.

Jeg var 17 år og elev på fotolinja ved Glemmen videregående, og det var faren min Gunnar som kjørte meg til den aktuelle jobben i Tune kirke. Sjåførjobben hadde han fram til april da jeg fylte 18 år og fikk min første bil, en 67-modell Volvo Amazon.

TRYKKERIET: Slik så det ut i SAs trykkeri 17. desember 1975. Trykkerne Arne Jansen og Tormod Stålborg i aksjon.

Allerede som 13-åring bestemte jeg meg for å bli pressefotograf. Og jeg var sprekkeferdig av stolthet da jeg bladde opp i SA den januarmandagen.

Å jobbe i avis på den tiden var svære greier. Dette var lenge før nettets tid og det var trykte aviser og NRK fjernsyn som gjaldt.

SUKKER: Svenskehandel var et tema også i 1975. Da kjøpte nordmenn sukker på Svinesund.

I avisene var journalistene, på vennskapelig vis, gjerne litt hevet over oss fotografer. Og flere av dem benyttet konsekvent betegnelsen sjåfør i stedet for fotograf når vi skulle ut på jobb. Det verserte mange historier på den tiden. Som for eksempel Aftenposten-journalisten som var på jobb uten fotograf. Da han kjørte seg fast i snøen ringte han sporenstreks til redaksjonen og forlangte å få tilsendt en «sjåfør».

BERGET BERGINGSBIL: Et av mine oppdrag det første året var å forevige en bergingsbil som måte berges av en annen bergingsbil.

En annen historie utspant seg flere å senere, under OL i Calgary. Der bodde pressekorpset i brakker med tynne vegger.
– De var så tynne at vi kunne høre naboen tenke. Men siden min nabo var fotograf var ikke det noe problem, forklarte en NTB-journalist etter lekene.

Med tiden ble dog fotograferes status betraktelig høyere.

JUBILEUM: Fra Festivitetens 75-årsjubileum 10. oktober 1975. Fra venstre: Sverre- og Ellen Queseth, Einar Iversen og Turid- og Per Erstad.

Jeg fikk fast ansettelse i SA i 1978 og fikk da æren å jobbe sammen med flere lokale journalistlegender. Ikke minst Åsmund Øisang, som i tillegg til sin gode penn, utmerket seg med særdeles godt humør og lun humor.

Dessverre sluttet mange av de «gamle» mot slutten av 80-tallet. Men da dukket en journalistspire ved navn Erik Langsæter opp. Han var ung, men like fullt av den gamle skolen som foretrakk skrivemaskin framfor datatastatur. Hans syn på oss fotografer var også konservativt. Og den dag i dag ser han helst at jeg åpner bildøra for ham når vi skal ut på jobb.

SVERDET: Sverdet ble satt opp for første gang i 1975. Her skuespillerne Knut M. Hansson og Jens Bolling.

40 år er gått siden jeg fikk mitt første bilde på trykk. Det har vært 40 gode og spennende år. Jeg har aldri angret et sekund på mitt yrkesvalg. Og selv om jeg i likhet med sistnevnte journalist, mener at det meste var bedre før, har jeg i dag et nært og kjært forhold til mine digitale kameraer.

1975: Som en siste kuriositet i ukens fotoblikk deler jeg dette bildet av meg selv fra 1975.

Nedtur ble opptur

Verken «medisinmann» Villy Ahlsen, trener Kolbjørn Nilsen, leder Jan Kristiansen eller Finn Johansen ser spesielt glade ut her. Men senere samme år rykket SFK opp.

Bildet er tatt i 1978 og stedet er Halden stadion. Motstander er Kvik. Hvordan kampen endte kan jeg ikke erindre, men skal en tolke ansiktsuttrykkene på denne kvartetten virker ikke resultatet oppløftende.
Året før ble et katastrofeår for den tidligere storheten Sarpsborg Fotballklubb. Da rykket laget ned på tredje nivå i det norske seriesystemet. Den gamle keeperkjempen Kolbjørn Nilsen overtok da treneransvaret, og selv om SFK-gjengen på bildet ser molefonkne ut her, endte altså sesongen 1978 med opprykk til 2. divisjon, som inntil da hadde bestrålt av tre avdelinger, men som i 1979 ble omgjort til to avdelinger med 12 lag i hver.

Mannen til venstre på bildet, Villy Ahlsen, også kalt Villy Ball, var i mange år både materialforvalter, massør og medisinmann for SFK. Opprinnelig var han Spartagutt, men flyttet senere til Kurland og ble med i klubben med de velkjente blå og hvite stripene på draktene.
Villy var en kløpper til å massere og til få spillerne raskt tilbake etter skader. I tillegg var han i mange år en aktet og habil fotballdommer.
Villy Ahlsen var også kjent som en hedersmann av den gode, gamle skolen. Alltid snill og hjelpsom. Og han sto på både før og etter trening.
Ahlsen ble senere etterfulgt av fysioterapeut Harald Halvorsen.
1978 var for øvrig året Svein Dahl debuterte i SFK. Den rullingsrøykende Askim-karen skulle senere komme til å bli en scoringsmaskin for de blåhvite.

Med på laget var også profiler som Morten Thomassen, Reimar Halvorsen, Reino Fredriksen, Hans Melby, Harald Prestegård og Tommy «Tanken» Olsen. 1978 var dessuten året da klubben hentet skotten Jim McCalliog, som hadde spilt både for Manchester United og som var FA-cupmester med Southampton. Han rakk dog bare å spille to SFK-kamper før han vendte tilbake til balløya.

Sesongen 1978 var ellers den siste for en annen avholdt sarpehelt. Terje Sundbye opplevde både opp- og nedturer i sin karriere og fikk i flere år æren av å spille på øverste norsk nivå. Men han var også med da klubben rykket ned til nivå to i 1974.

Nedrykket til nivå tre i 1977 var nok likevel det mest bitre i et langt fotballiv for Sundbye, som ikke helt klarte legge fra seg støvlene etter opprykket i 1978. Selv om han var plaget av kneskader fortsatte han i Sparta med A-lagsfotball og senere oldboysfotball samme sted.
I dag er Sundbye en av mange frivillige hjelpere hos Sarpsborg 08. og han kan i tillegg se tilbake på en lang karriere som sosialt midtpunkt på gamleguttas fredagssamlinger på klubbhuset på Brevik.

Fjerdemann på dagens Fotoblikk trenger egentlig ingen nærmere presentasjon. De fleste vet at Finn Johansen har vært SFK-gutt fra barnsbein av og at han har gjort seg bemerket både som spiller og tillitsvalgt i klubben i hans hjerte.

Kong Vinter på besøk

Vi har nettopp hatt noen dager med blå grader. Men Kong Vinters besøk i Sarpsborg ser ut til å bli stadig mer sporadiske.
Vinteren i Sarpsborg har aldri vært forutsigbar. Men vi som har levd en stund husker likevel mange og lange kuldeperioder.
Nå virker det som om periodene med sprengkulde er blitt kortere og mindre hyppige. Men i juledagene ble gradestokken blå nok til at både ildsjelene i Trøsken IL og Leif Skaar ved Kjerringåsen Alpinsenter rakk å produsere snø. Selv om kuldegrader nå er avløst er varmegrader er det uansett mulig å få prøvd både langrennsski og alpine ski i Sarpsborg i dag og i morgen.
Nå var ikke alt bedre før, men vi sitter altså likevel med en følelse av at vintrene både var lengre og strengere for noen år tilbake.
Inntrykket forsterkes av alt snakk om menneskeskapt, global oppvarming. Og med det som bakteppe har kanskje ikke lokal, utendørs vinteridrett de beste forutsetninger for framtiden.
Selv om et er tatt på Jeløya og to utenfor fylket, viser dog dagens Fotoblikk-bilder at det kan bli vinter i Sarpsborg. Og med den fuktige lufta vi har, kan det bli skrekkelig kaldt når kulda først fester sitt grep om vårt østfoldske landskap.
For oss som liker fire årstider håper vi at Kong Vinter ikke helt glemmer oss her i Sarpsborg. Uten en skikkelig vinter blir heller ikke våren den samme.

INNE: Det hadde dannet seg isroser på vinduene i barneparken ved Lækkert en januardag i 1987. Det var såpass kaldt at barna valgte å holde seg innendørs.

VINTER: Rådeika fotografert en kald vinterdag i 1982.

KJØLIG: Det ble noen kalde ferjeturer over Glomma i februar 1978. For øvrig siste år med ferje på strekningen Sandesund-Sundløkka.

KALDT: Motivet er hentet fra Jeløya i 1981.

HESTESKYSS: Bildet er tatt på Nyveien (nå Haugeveien) i januar 1976.

TIL FJELLS: Det var kaldt i Begnadalen i 1985.

GLOMMA: Det var kaldt ved Glomma også i desember 2010.

VINTER: Det var skikkelig vinter ved Furuholmen i 1975

STABIL: I Valdres er vinteren mer stabil enn i Sarpsborg.

BIKKJEKALDT: Det var bikkjekaldt ved Glomma vinteren 1978.

Seier på banketten

Odd Iversen og Andreas Diesen vant selvsagt banketten på Yvenhytta i 1983. På banen gikk det ikke like bra for legendariske «Ivers».

BANKETT: Yven-lederne Jan Åge Nilsen og Finn Gjerlaugsen har storfint besøk på Yvenhytta. Og Odd Iversen og Andreas Diesen vant banketten.

I 1983 hadde Yven storfint besøk. Selveste Odd Iversen akslet den gule og blå trøya under en oppvisningskamp mot SFK på Yvenbanen.
«Ivers» har skrevet seg inn i norsk fotballhistorie som en av de aller største. Kompromissløs og målfarlig. Han ofret alt i dueller. Hvilket dessverre også gjorde ham skadeutsatt. Odd Iversen fikk med seg 45 landskamper for Norge og scoret 19. mål. Med Rosenborg var han toppscorer i norsk eliteserie tre år på rad før han forsvant til den belgiske klubben Racing Mechelen. I 1973 bar det tilbake til Trondheim og Rosenborg hvor han ble i to år før Vålerenga fikk nyte godt av den trønderske målmaskinen. Han avsluttet karrieren i Rosenborg året før oppvisningskampen på Yvenbanen. Totalt scoret han 158 mål i norsk toppserie.

På Yvenbanen nøyde legenden seg med å spille en omgang. Ryktene vil ha det til at årsaken har to navn. Den første heter Reimar Halvorsen. Han spilte på den tiden i blåhvit drakt. Og i motsetning til Ivers var han forsvarsspiller. Men han var minst like uredd og kompromissløs som sin mer kjente motstander fra Trondheim. Noen vil nok også bruke karakteristikken i overkant tøff. Uansett skal en litt sen takling fra unge Halvorsen ha smertet såpass at rutinerte Iversen syntes det var greit med bare en omgang.

Den andre årsaken hevdes å hete bankett. Odd Iversen, som på ingen måte kunne beskyldes for å være avholdsmann, skal etter sigende ha ladet opp til banketten i god tid før selve kampen var over.
Hvem som vant selve fotballkampen skal være usagt. Men at Ivers og Yven-samlingens andre store kjendis, revyforfatter, skuespiller og programleder Andreas Diesen vant banketten, er hevet over enhver tvil.

LEGENDE: Fotballegenden Odd Iversen spiller her i samme drakt som Yvens toppscorer Dan Karlsen Wang. Til høyre SFKs Morten Thomassen.

Den andre personen i Yvendrakt på bilde nummer to i dagens fotoblikk heter Dan Karlsen Wang. Han er i dag både butler, gårdsforvalter og daglig leder ved Hafslund hovedgård. Men var altså i yngre dager en scoringsmaskin av rang i lavere divisjoner.
Mannen i SFK-drakt vil nok de fleste med noen år på baken og litt kunnskap om fotball kjenne igjen. Morten Thomassen spilte både for SFK og FFK. Som gutte- og juniorspiller var han fast innslag på aldersbestemte landslag.
I likhet med Odd Iversen har også Morten Thomassen en sønn som ble fotballspiller på høyt nivå. Joachim Thomassen spiller i dag for Sarpsborg 08, mens Steffen Iversen har lagt opp. Sistnevnte har i liket ned far Odd en rekke landskamper for Norge. Og han har scoret mål for klubber som Tottenham, Rosenborg, Vålerenga, Wolverhampton og Crystal Palace. Iversen junior fikk 79 kamper med flagget på brystet og står bokført med 21 landslagsmål.
Det var daværende Yven-leder Jan Åge Nilsen som tok initiativ til å invitere Diesen og Iversen til Sarpsborg. Dette for å skape blest om laget i sitt hjerte. Det klarte han til gagns.

Den mørkeste dagen

Dagens bilde ble tatt på årets mørkeste dag i 2012, vintersolverv.

Motivet er hentet fra Solli Brug og viser at familien Dørje Berg har byttet ut en takstein. Den lyser til gjengjeld opp på dagen som er den mørkeste vi har her i nord. Jorda er da i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola.

LYSER OPP: Den ene taksteinen lyser opp i mørket under vintersolverv på Soli bruk i 2012.

Det gir oss dagen med kortest dagslys i løpet av et år. Tidspunktet for når vintersolverv inntreffer varierer noe. Men i år vil vi få årets korteste dag søndag 21. desember. Vi sier at sola snur ved vintersolverv. Hvilket ikke er så bokstavelig ment, som det høres ut. Uansett blir dagene lengre etter solsnu. I eldre dager var denne tiden på året regnet for å være farlig og skummel.

21. desember var dessuten kjent for alltid å bringe mildvær, den såkalte kakelinna.

Men dette var også dagen for å brygge øl, og samtidig som tiden rundt solsnu var regnet som farlig, var det i tillegg en tid for å feire at solen kom tilbake.

Familien Dørje Berg er nevnt. Dagens bilde er ikke representativt for hva de har gjort med stedet. For gjennom årene har de ikke nøyd seg med å bytte en takstein. De har møysommelig pusset opp bygningsmassen og gjort det gamle bruket om til et utsøkt galleri og atelier. Selv er jeg ofte på besøk. Og besøkene omfatter mer enn kunstutstillinger. Stedet og bygningene i seg selv er verdt turen alene.

Den glade kremmer

Han var en gudebenådet selger, humørspreder og ildsjel. Kjøpmann Lauritz Bakken hentet gjerne sine kunder ute gata og loset dem inn i butikken sin.

PØLSE: Varteigpølser var blant spesialitetene til superkremmer og ildsjel Lauritz Bakken.

Dagens Hovedbilde ble tatt i 1984. Bakken hadde da egentlig «pensjonert» seg og lagt ned butikken han hadde drevet siden 1943. Det skjedde mens salget av Varteig-pølser og annet ganesnadder gikk som varmt hvetebrød.
Det skulle likevel ikke gå lang tid før Bakken var på plass bak disken i de samme lokalene, som i dag for øvrig huser restauranten «Brasserie 74».
Da hadde pølsemakeren på Ise overtatt butikken, men Lauritz Bakken ble kjapt leid inn som salgskonsulent ved kjøttutsalget i gågata.

Den glade kremmeren var i sin tid den som tok initiativet til at deler av St. Mariegate skulle bli gågate. Flere andre av kjøpmennene trodde at kundene skulle forsvinne sammen med bilene, og det ble levert protestlister til kommunen.
Men gågata kom og Bakken fortsatte som kremmer i butikken, der service var et særdeles viktig ord. I flere år syklet han ut varer så langt som til Lande og Hafslundsøy. Salget gikk så strykende at han i en periode sysselsatte to faste visergutter.

_TILBUD: Det manglet ikke plakater som fortalte om gode tilbud i vinduene
_
Bilde to i dagens Fotoblikk er tatt i 1978. Det var for øvrig ikke bare sarpinger som lot seg lokke av de mange tilbudsplakatene i vinduene til Bakken. En stund drev den alltid blide kremmer i tillegg omvendt svenskehandel. Da hentet han pensjonister fra Munkedal til butikken. Hans datter Eirin hentet også en svenske til byen. Hun ble gift med Torbjørn Toll, som i flere år var iskriger i Sparta Amfi.
Bakken drev også selv med idrett, og han fikk dessuten oppleve barnebarnet Camilla Toll som OL-deltaker i seiling i Sydney i 2000.

På gamle dager var Lauritz Bakken en ivrig bowler, og han var aktiv inntil det siste. Hedersmannen og superkremmeren, som vokste opp på Hafslundsøy, gikk bort i 2008, over 90 år gammel.

_I DAG: I dag er det Brasserie 74 som holder hus i de gamle butikklokalene. _

Fotoblikk

Følges av 151 medlemmer.

Fotograf Jarl Morten Andersen har jobbet som pressefotograf i Sarpsborg Arbeiderblad siden 1975. I denne sonen vil han jevnlig plukke ut bilder fra sitt omfattende fotoarkiv og dele sine minner fra store og mindre begivenheter i Sarpsborg fra alle disse årene. Mer om sonen

Origo Fotoblikk er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder